I over 25 år unnlot Forsvarsdepartementet å informere norske FN-soldater om FNs erstatningsordning.

Gardermoen 20110406 : Forsvarsminister Grete Faremo og kronprins Haakon ved  båren med avdøde oberstløytnant Siri Skare  under minnestunden   hangaren ved  Gardermoen militæreflyplass. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
Gardermoen 20110406 : Forsvarsminister Grete Faremo og kronprins Haakon ved båren med avdøde oberstløytnant Siri Skare under minnestunden hangaren ved Gardermoen militæreflyplass. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

Ordningen departementet sier de ikke visste om før våren 2019, ble benyttet på 90-tallet, viser dokumenter Dagbladet har fått innsyn i.

Publisert

TRONDHEIM (Dagbladet): Nylig skrev Dagbladet om hvordan Forsvarsdepartementet, i en periode på over 60 år, ikke har informert om FNs erstatningsordning for fysisk skadde og etterlatte etter drepte FN-soldater.

- Forsvarsdepartementet ble først klar over FNs erstatningsordning våren 2019. Departementet etablerte på bakgrunn av dette en ordning for fremsendelse av krav om erstatning fra FN, skrev departementet i en e-post til Dagbladet 4. november i år.

Dagbladet kan i dag avsløre at Forsvarsdepartementet siden 1990-tallet har vært kjent med FN-ordningen.

Del av undervisningen

Flere har reagert på at Forsvarsdepartementet hevder de ikke kjente til FN-ordningen før våren 2019.

En av dem som reagerer er Jørund Skaali.

I flere år underviste han om FN-ordningen ved Stabsskolen, tidligere Institutt for militær ledelse og operasjoner, på Forsvarets høgskole. På skolen er det både nasjonale og internasjonale elever, forteller Skaali, som underviste ved skolen fram til 2013.

- Dette synes merkelig. Vi underviste om ordningen på kurs på stabsskolen her i landet pluss kurs i andre land, sier Skaali.

Skaali har ved to anledninger vært i FN-tjeneste. I 1994-1995 som prosjektoffiser i FNs fredsbevarende styrke i Jugoslavia, før han i 2005-2006 var stabsoffiser i beredskapsstyrken SHIBRIG i Sudan.

I nærmere ti år underviste Skaali på Forsvarets høgskole. Han forteller at ordningen i hvert fall ble undervist om fra 2010.

- Jeg opplevde at det ikke var en veldig god dialog med den politiske ledelsen, altså FD. Vi sleit med å få ut pengene fra FN, som vi egentlig skulle fått rutinemessig, sier Skaali.

Benyttet i 1993

Gjennom innsyn i en rekke dokumenter, samt informasjon fra flere ulike kilder, har Dagbladet sett hvordan Forsvarsdepartementet - selv om de påstår de ikke visste om ordningen før i 2019 - kjente til den langt tidligere.

I 1993 ble FN-ordningen benyttet i Norge. Det viser et brev fra 2021, som Dagbladet har fått innsyn i.

- I saksmappa ser vi også at FN-erstatningsordningen ble benyttet tilbake i 1993, skrev departementet i brevet.

Dagbladet har sendt Forsvarsdepartementet en rekke spørsmål i saken. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) skriver blant annet følgende:

- På det oppgitte tidspunktet, i 1993, var ordningen fremdeles en refusjonsordning for medlemsstatene. Ordningen ble endret fra en refusjonsordning i 1993 til en erstatningsordning for veteraner i 1997, uten at denne endringen ble oppdaget. FD ble klar over endringen våren 2019, etter dette ble det etablert en ordning for å fremsende krav om erstatning til FN, skriver Gram i en e-post til Dagbladet.

Les hele svaret til forsvarsministeren lenger ned i saken.

Erstatningen i 1993 fant sted i ei tid da erstatningssummene var langt høyere enn i dag. Etter 1993 har seks norske soldater/befal dødd eller blitt drept i FN-tjeneste, hvorav fem av disse før erstatningen ble endret i 1997.

Kompensere for økonomisk tap

Av de 37 norske soldatene/befalene som hadde dødd under FN-tjeneste siden 1956, døde 36 av disse i perioden fram til 1995. Kun én av disse, oberstløytnant Siri Skare, har dødd i FN-tjeneste etter at erstatningsbeløpet ble redusert til 50 000 amerikanske dollar.

Beløpet ble i 2018 økt til 77 000 amerikanske dollar

Siden flere av sakene er gamle saker, har FN avkortet erstatningen til etterlatte fra dagens beløp på 77 000 USD til 50 000 USD. De skadde soldatene får maksimalt 60 prosent av dette beløpet, ifølge tall fra FN.

I forbindelse med en sak i VG høsten 2019 - samme år som departementet hevder de først ble klar over ordningen - uttalte Forsvarsdepartementet at de ville vurdere å kompensere for økonomisk tap.

- Dersom noen veteraner på grunn av manglende kunnskap om ordningen har lidd et økonomisk tap, vil FD vurdere om det er grunnlag for å kompensere tapet, skrev departementet til VG.

Dagbladet har skriftlig stilt Forsvarsdepartementet spørsmål om de vil kompensere for tapet til veteranene. Dette spørsmålet har forsvarsministeren ikke besvart.

I saken som ble publisert tidligere i november, mente tidligere FN-veteran Lars Erik Kristiansen, som tjenestegjorde i Sør-Libanon, at Forsvarsdepartementet burde gi en solid unnskyldning. Dagbladet har spurt departementet om de vil komme med en unnskyldning. Heller ikke dette spørsmålet er blitt besvart.

Tips oss!

Har du tips eller opplysninger i denne saken? Ta gjerne kontakt med vår journalist.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer