Selvmordsforebygging:

- Selvmord er vanlig

Vi må tørre å snakke sammen, mener 26-åringen fra Trondheim, som mistet sin mor i selvmord i 2015.

SELVMORD: I 2015 mistet Tore Hongshagen Kristoffersen sin mor i selvmord. Nå vil trønderen hjelpe andre. Foto: Henrik Einangshaug
SELVMORD: I 2015 mistet Tore Hongshagen Kristoffersen sin mor i selvmord. Nå vil trønderen hjelpe andre. Foto: Henrik Einangshaug Vis mer
Publisert

TRONDHEIM (Dagbladet): Flere enn 600 mennesker i Norge velger hvert år samme vei vekk fra livet. Selvmord.

Tidligere i år la Folkehelseinstituttet fram selvmordstallene for 2021 i Dødsårsaksregisteret. Tallene viser at totalt 658 nordmenn tok sitt eget liv i fjor.

Nærmere tre av fire av disse er menn. Så høye har ikke tallene vært siden 1990-tallet.

- Det er veldig viktig å snakke om. Det å snakke om selvmord, som er noe helt vanlig, for det skjer såpass mange selvmord hver uke. Det er normalt.

Det sier styremedlem og ungdomskontakt i LEVE (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord) Sør-Trøndelag, Tore Hongshagen Kristoffersen (26), til Dagbladet.

Hjelpe andre

En desemberkveld i 2015 skjedde det utenkelige. Alt raste sammen for Tore, da han fikk beskjeden om at han hadde mistet sin mor i selvmord.

Nå vil 26-åringen - som er fra Inderøy i Trøndelag, men bor på Ranheim i Trondheim - hjelpe andre personer.

Den 10. september markerte organisasjonen LEVE «Verdensdagen for selvmordsforebygging» i Trondheim. I år valgte de å gjøre noe større ut av dagen, nemlig å booke Rockheim, og invitere til foredrag og en stor konsert.

Rådebank

En av dem som tok turen til Rockheim var manusforfatteren Linn-Jeanethe Kyed. 41-åringen fra Ulefoss, mest kjent som manusforfatter av filmer som «Børning» (2014) og «Magnus» (2016), og ikke minst TV-seriene «Heimebane» (2018) og «Rådebank» (2020-2021), gleder seg til å komme til trønderhovedstaden.

- Det er viktig for meg, for selvmord er en personlig tragedie. Men samtidig, når man ser på de tallene som selvmordsstatistikken i Norge viser i dag: Det er såpass mange at det på et eller annet tidspunkt angår oss alle sammen.

I 1997, bare 16 år gammel, måtte Kyde følge en av sine kjære til sitt siste hvilested. Den 27. september valgte faren å ta sitt eget liv.

- For meg er det viktig å være åpen og bruke min stemme, for å hjelpe saken fram i lyset. Vi må snakke mer om det og vi må handle mer, vi trenger mer selvmordsforebyggende tiltak, sier Kyed, som ikke er i tvil om omfanget av problemet.

- Det er et stort samfunnsproblem, er Kyed tydelig på.

Vi må tørre å prate

Kristoffersen i LEVE mener det lenge har vært en myte om at man risikerer å «plante en tanke i hodet» på folk ved å snakke om selvmord med folk man er bekymret for.

26-åringen mener det er på tide at vi som folk må gjøre vårt, og ikke bare regjeringen. Han mener at vi må rett og slett tørre å snakke sammen om selvmord, selv om det kan føles veldig inngripende.

- Har man en tett relasjon, tenker jeg man må tørre å snakke om alt, både glede og sorg. Du ødelegger ikke et vennskap, jeg tror du gjør det bare sterkere.

Manusforfatteren av «Rådebank» er heller ikke i tvil om viktigheten av å prate sammen. Hun mener mottoet som var for årets markering av 10. september, «håp gjennom handling», nettopp viser det. Hun mener man nødvendigvis ikke trenger å gjøre de stor tingene.

- Man må tørre å se folk, se dem i øynene og spørre folk hvordan de har det. Man har også et ansvar selv for å fortelle noen det, dersom man ikke har det bra. Kombinasjonen av de to tingene der, tror jeg kan gjøre en forskjell.

Veldig tabubelagt

25 år har gått siden den da 16 år gamle Linn-Jeanethe fulgte sin far til graven. I flere år la hun lokk på det. Det var ikke noe man pratet høyt om.

- Da pappa døde da jeg var 16 år, som selvfølgelig var en veldig brutal og vond opplevelse, var det ikke veldig vanlig å snakke om selvmord. Det var veldig tabubelagt.

Kyed tror at det til viss grad fremdeles finnes tabuer knyttet til selvmord.

- Man skulle virkelig ikke snakke om det den gang, så jeg gjorde ikke det, og det var heller ingen rundt meg som følte for å snakke om det.

Gullrutevinneren er ikke i tvil om at ting har blitt vesentlig bedre med åra. Hun glemmer derimot ikke hvordan det var før.

- Det var mer nærmest som at når man gikk hjem fra skolen … Du ser at de du vanligvis går hjem sammen med tar en ekstra sving for å gå en annen vei hjem, fordi det er vanskelig å forholde seg til.

RÅDEBANK: Glad gjeng etter at å ha vunnet hele sju Gullruter for sesong 2 av Rådebank. F.v. Sjur Vatne Brean, Daniel Fahre, Linn-Jeanethe Kyed og Odin Waage. Foto: Privat
RÅDEBANK: Glad gjeng etter at å ha vunnet hele sju Gullruter for sesong 2 av Rådebank. F.v. Sjur Vatne Brean, Daniel Fahre, Linn-Jeanethe Kyed og Odin Waage. Foto: Privat Vis mer

Hun beskriver ei tid da hun ikke helt visste hvordan hun skulle håndtere at faren hadde tatt sitt eget liv. Med tiden har 41-åringen blitt mer tydelig på hva hun ønsker, noe som førte til at hun valgte å være åpen om det som skjedde.

- Nå er det på tide å heve stemmen, slår hun fast.

Nullvisjon

I september 2020 la daværende regjering fram en handlingsplan for forebygging av selvmord for 2020-2025.

- Med den innføres en nullvisjon for selvmord i Norge. Det er en forpliktelse om å jobbe ut fra at vi ikke har noen å miste, skrev regjeringen i presenteringen om handlingsplanen.

Regjeringen var tydelig på at nullvisjonen gjaldt hele samfunnet, og at det forebyggende arbeidet hører hjemme i alle sektorer.

- Det å jobbe med en nullvisjon er vanskelig, for et selvmord kan ramme hvem som helst. Du trenger ikke å ha vært i kontakt med helsevesenet eller noe som helst, det kan skje over natta eller i løpet av dagen at du finner ut at dette ikke går, forteller Kristoffersen.

26-åringen fra Trøndelag etterlyser en mer helhetlig tenkning, slik som man har gjort i arbeidet for en nullvisjon i trafikken.

- Det å gjøre flere tiltak som dekker hele problematikken, ikke bare at vi trenger flere helsesykepleiere på skolen, eller flere fritidsklubber utenfor skolen. Heller gjør litt på alle arenaer hvor man treffer folk.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer