Drøbak  20150409.Forsvaret med sine soldater på  Akershus Festning i forbindelse med 75-års markeringen av 9. april.Foto: Terje Pedersen / NTB
Drøbak 20150409.Forsvaret med sine soldater på Akershus Festning i forbindelse med 75-års markeringen av 9. april.Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

37 norske menn og kvinner har dødd i FN-tjeneste siden 1956.

GARDERMOEN  20110407.
Båren med oberstløytnant Siri Skare, som omkom i Afghanistan 1. april 2011, ankom Gardermoen torsdag.
Foto: Heiko Junge / NTB
GARDERMOEN 20110407. Båren med oberstløytnant Siri Skare, som omkom i Afghanistan 1. april 2011, ankom Gardermoen torsdag. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

En av disse er oberstløytnant Siri Skare (52), Norges første kvinnelige militærflyger. Siri mistet livet i Afghanistan i 2011, og er den siste norske soldaten som har omkommet i FN-tjeneste.

GARDERMOEN  20110407.
Forsvarsminister Grete Faremo og kronprins Haako var blant flere tilstede da båren med oberstløytnant Siri Skare, som omkom i Afghanistan 1. april 2011, ankom Gardermoen torsdag.
Foto: Heiko Junge / NTB
GARDERMOEN 20110407. Forsvarsminister Grete Faremo og kronprins Haako var blant flere tilstede da båren med oberstløytnant Siri Skare, som omkom i Afghanistan 1. april 2011, ankom Gardermoen torsdag. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

KAMPEN FOR RETTFERDIGHET FOR DE ETTERLATTE

Publisert
Sist oppdatert

TRONDHEIM (Dagbladet): For over 60 år siden, i 1956, opprettet FN en refusjonsordning for fysisk skadde og etterlatte etter drepte FN-soldater.

Ordningen førte til at deltakende land i fredsbevarende operasjoner betalte erstatning til eget personell basert på nasjonal lovgivning, og ble fullt refundert av FN for sine utgifter, basert på sertifiserte krav.

- Landene som da deltok, kunne få refundert utgifter til erstatning, skadde og døde av FN.

Det sier FN-veteran Lars Erik Kristiansen til Dagbladet. I perioden fra september 1980 til mars 1981, tjenestegjorde Kristiansen i Norbatt VI i Sør-Libanon. Kristiansen jobber i dag som personvernombud i en humanitær organisasjon.

I 2020 ble FNs refusjonsordning for første gang kjent i Norge. Siden da har Kristiansen, som representerer flere etterlatte-familier, sett på hvorfor denne ordningen ikke ble gjort kjent for de etterlatte etter norske FN-soldater før nå, og hva det har betydd for dem.

Det han har funnet ut er oppsiktsvekkende.

FIENDER: Hvem trenger fiender, når FN-soldatene har Forsvarsdepartementet som støttespiller? lurer Kristiansen på. Foto: Privat
FIENDER: Hvem trenger fiender, når FN-soldatene har Forsvarsdepartementet som støttespiller? lurer Kristiansen på. Foto: Privat Vis mer

Millionbeløp

Den gjennomsnittlige refusjonen fra FN var fram til 1997 på cirka 104 000 amerikanske dollar for skadde og etterlatte, mens den høyest registrerte utbetalingen var på 660 000 dollar, ifølge Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO).

Kristiansen har estimert snittutbetaling til etterlatte etter døde soldater til 250 000 - 350 000 amerikanske dollar.

I åra fra 1990-1997, kostet en amerikansk dollar 5,91 til 7,52 norske kroner, ifølge historiske valutakurser fra Smarte Penger.

Noe som betyr at de etterlatte etter norske FN-soldater skulle fått et sted mellom 1,77 og 2,25 millioner kroner i erstatning, såframt de hadde mottatt 300 000 amerikanske dollar, og med nevnte valutakurs.

- Da kunne deltakende land i fredsbevarende operasjoner utbetale ganske høye beløp til de etterlatte, og da få de refundert fra FN, sier Kristiansen.

I 1997 ble det foretatt en drastisk endring av refusjonsavtalen, og etterlatte fikk fra 1997 en fast erstatning på 50 000 amerikanske dollar. De skadde soldatene fikk maksimalt 60 % av dette beløpet, ifølge tall fra FN.

- Da ble det faste summer til alle, og den ordningen trådte i kraft i 1997, sier Kristiansen.

Kun en norsk FN-befal har dødd under tjeneste etter den nye ordningen ble innført.

Assisterende militærattaché ved den norske FN-delegasjon deltok i arbeidet med den nye refusjonsavtalen og orienterte/informerte, ifølge Kristiansen.

Kampen for rettferdighet

Den eneste ordningen de etterlatte var kjent med før 2020, var den fra norske myndigheter på 2G, som tilsvarte 85 000 kroner i 1997.

Forsvarsdepartementet understreker at Norge, gjennom Statens pensjonskasse og det ordinære trygdesystemet i NAV, har ordninger til personell som blir skadd i internasjonale operasjoner. Gjennom den særskilte kompensasjonsordningen som gjelder for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner, som gjelder for perioden 1. januar 1978 til 31. desember 2009, har Statens pensjonskasse hittil utbetalt om lag 1,7 milliarder, opplyser departementet til Dagbladet.

FNs erstatningsordning - som hadde eksistert helt siden 1956 - ble derimot ikke kjent for verken de skadde eller etterlatte etter norske FN-soldater før i 2020.

Det var først for noen år siden, etter at danske veteraner hadde blitt klar over ordningen og tatt den opp med sitt forsvarsdepartement, at norske veteraner ble kjent med dette.

- Der stilte de opp og organiserte, slik at de i løpet av 2017 eller 2018 fikk registrert nærmere 400 søknader fra danske soldater, primært de som hadde vært i Bosnia og på Balkan, sier han om danskenes innsats.

RUSSLAND: Oberstløytnant ved Forsvarets Høyskole, Geir Hågen Karlsen, mener Russland viser tegn til desperasjon. Reporter: Nora Skavhaug. Video: Dagbladet TV. Vis mer

Kristiansen forteller at det som skjedde i Danmark ble fanget opp av flere i Norge, deriblant av Arild Lihaug fra Bergen, som ba det norske Forsvarsdepartementet om å ta opp den samme ordningen.

Først våren 2020 orienterte departementet om FN-ordningen for første gang. En ordning som hadde eksistert i over 60 år.

Orienteringen ble sendt til en rekke veteranorganisasjoner, deriblant NVIO, Veteran møter veteran og Norske reserveoffisers forbund, viser brevet Forsvarsdepartementet sendte ut, som Dagbladet har fått innsyn i.

Departementet erkjenner at de først ble klar over ordningen våren 2019, og synes det er uheldig at denne endringen ikke ble oppdaget tidligere. Departementet har hittil mottatt om lag 190 henvendelser fra veteraner og etterlatte om de kan søke erstatning fra FN, opplyser de til Dagbladet.

Da denne ordningen ble gjort kjent av departementet, valgte Kristiansen å bistå en familie med å få inn en søknad. Det han hadde blitt fortalt at skulle være enkelt å ordne, viste seg å være noe helt annet.

- Dette har siden vært en reise.

Kristiansen tar en pause, før han fortsetter:

- Det er vanskelig for å finne ord på hva jeg opplevde, etter hvert som jeg fant ut hva som hadde skjedd tilbake i tid, og den saksbehandlingen som departementet har utvist.

Dagbladet har sendt en rekke spørsmål til Forsvarsdepartementet, samt bedt om tilsvar til uttalelsene til Kristiansen.

- Forsvarsdepartementet søker så godt som mulig å bistå veteraner og etterlatte i prosessen med å søke erstatning. Vi har forståelse for at prosessen kan oppleves som vanskelig. Når vi ber veteraner og etterlatte om å innhente dokumenter er dette med tanke på at det skal danne best mulig grunnlag for at de skal få medhold i sitt krav, skriver forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en e-post til Dagbladet.

Oslo 20220513
Forsvarsminister
 Bjørn Arild Gram
foto: Kristin Svorte
Oslo 20220513 Forsvarsminister Bjørn Arild Gram foto: Kristin Svorte Vis mer

Vi har forståelse for at prosessen kan oppleves som vanskelig, sier forsvarsministeren.

Gram understreker at de har som målsetting at de som søker erstatning skal få sin sak raskere behandlet.

- Dersom de som søker erstatning selv kan bidra til prosessen, vil dette kunne senke trykket totalt sett. Målsettingen er at vi skal kunne effektivisere slik at alle som søker erstatning kan få saken sin raskere behandlet, skriver forsvarsministeren videre.

Redusert erstatning

Av de 37 norske soldatene/befalene som hadde dødd under FN-tjeneste siden 1956, døde 36 av disse i perioden fram til 1995. Kun én av disse, oberstløytnant Siri Skare, har dødd i FN-tjeneste etter at erstatningsbeløpet ble redusert til 50 000 amerikanske dollar.

Beløpet ble i 2018 økt til 77 000 amerikanske dollar.

- De etterlatte er mer ute etter å få den anerkjennelsen som ligger i å få penger fra FN, og ikke nødvendigvis størrelsen på beløpet, sier Kristiansen.

Etterlatte etter Siri Skare er gjort kjent med omtalen i denne saken.

Kristiansen reagerer på at Forsvarsdepartementet, over en tidsperiode på over 60 år, har unnlatt å informere om ordningen.

- Det at de i så mange år har levd med og fått småpenger, og ikke visst at FN hadde satt opp en livsforsikring for deres barn, det tror jeg har betydd mye.

Det at etterlatte ikke ble informert om ordningen før i 2020, gjør at 36 etterlatte-familier kan motta 50 000 amerikanske dollar i erstatning - såframt de søker - da FN har redusert beløpet for gamle saker fra dagens beløp på 77 000 dollar.

Etterlatte som egentlig trolig skulle mottatt et sted mellom 1,77 og 2,25 millioner, mottar nå cirka 516 000 kroner i erstatning.

Totalt har disse familiene gått glipp av mellom 45 og 62,5 millioner kroner, om vi legger Kristiansens estimerte gjennomsnittlig utbetaling til grunn.

I perioden fra september 1980 til mars 1981 tjenestegjorde Kristiansen for FN i Sør-Libanon. Nå kjemper FN-veteranen for etterlatte etter døde og drepte FN-soldater. Foto: Privat
I perioden fra september 1980 til mars 1981 tjenestegjorde Kristiansen for FN i Sør-Libanon. Nå kjemper FN-veteranen for etterlatte etter døde og drepte FN-soldater. Foto: Privat Vis mer

- Helt absurd

Det som skulle være en enkel søknad på vegne av de etterlatte, viste seg å være noe helt annet for Kristiansen.

- Etter fire måneder krevde de fullmakt for å hente ut informasjon fra andre offentlige registre. De fire månedene var bare bortkastet tid, for det kunne de bedt om med en gang.

Det stoppet derimot ikke der. Fem måneder seinere - ni måneder etter at søknaden ble sendt - ble etterlatte-familien, som Kristiansen representerte, bedt om ytterligere dokumentasjon. Da ba departementet om dokumentasjon på at den drepte hadde vært i tjeneste, at familien skulle stille opp med pass og FN-nummer, samt bekrefte at kravstiller var nærmeste etterlatte etter avdøde, forteller Kristiansen.

- Det er krevende for etterlatte å lete etter dokumentasjon fra 30-40 år tilbake i tid eller bestille fødselsattest for sin avdøde slektning når Forsvarsdepartementet har lovet en prosess som ikke river opp sår, sier han, før han fortsetter:

- Det er virkelig helt absurd!

Kristiansen viser til at Forsvarsdepartementet tilbake til 2003 samlet nesten samtlige etterlatte-familier, for tildeling av Hammarskjøld-medaljen på Akershus festning.

FN-veteranen reagerer på at departementet ikke allerede da orienterte om ordningen, en orientering som 17 år seinere heller ikke ble sendt til de etterlatte.

- De har ikke informert de pårørende direkte. Hadde det vært opp til meg, hadde jeg informert de etterlatte først.

Han påpeker samtidig at det tok hele 14 måneder fra søknaden ble sendt til departementet før den ble videresendt til FN.

- Her er det en politikk ute og går for at det ikke skal betales ut for mye penger.

Ber myndighetene ta grep

Nå ber han norske myndigheter ta grep, og sørge for at etterlatte-familiene får sin erstatning utbetalt snarest.

- Det som er mest frustrerende er at de kunne fått denne erstatningen forskuddsbetalt av norske myndigheter, fordi pengene fra FN kommer, det tar bare litt lang tid.

Han ønsker samtidig at departementet, som i en årrekke ikke informerte om ordningen - som kunne gitt en rekke familier flere millioner i erstatning - om at de i betaler mellomlegget på 27 000 dollar, slik at de etterlatte i hvert fall mottar dagens erstatningsbeløp.

- Jeg forstår at FN ikke ønsker å betale ut fullt beløp for noe som er langt tilbake i tid, når norske myndigheter har trenert å introdusere ordningen, sier han, før han fortsetter:

- Egentlig skulle disse familiene hatt erstatning i en periode hvor FN betalte ut mye mer.

- Hva er din oppfordring til politikerne?

- De bør gå inn og skjemmes litt for det de har sørget for, rette opp slik at de etterlatte får utbetalt erstatningsbeløpet, og de bør gi en solid unnskyldning.

Kristiansen har den siste tiden sendt to omfattende notater om håndteringen av ordningen og saksbehandlingen til samtlige medlemmer av Utenriks og Forsvarskomiteen på Stortinget.

- Ikke den samme iveren

Kristiansen mener danske myndigheter - som heller ikke hadde informert om ordningen på et tidligere tidspunkt - har vist en langt større iver i ettertid, sammenliknet med norske myndigheter.

- Det danske forsvarsdepartementet, og jeg tror også den danske forsvarsministeren, har vært involvert i arbeidsgruppen som skulle se på hvordan de skulle refinansiere utbetalingene.

Kristiansen mener det står respekt av det som det danske forsvarsdepartementet har gjort.

- Dog har danske FN-veteraner og etterlatte fortsatt ikke mottatt erstatningsbeløp fra FN for søknader innsendt i 2017-2019. Dette skyldes saksbehandlingskapasitet og tilgang til finansielle midler for utbetaling. Uretten overfor etterlatte og skadde veteraner er betydelig som følge av alle disse forholdene både i eget land og i FN, sier Kristiansen avslutningsvis.

Tips oss om Trøndelag!

Har du en historie du gjerne vil fortelle, tips til en sak du mener vi bør skrive, eller annet innspill? Kontakt Dagbladets lokalkontor i Trondheim!

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer