Vil gjenopprette Sjøheimevernet:

- Kall det hva pokker du vil

Heimeverntopp vil «overvåke og ha kontroll på deler av kysten». Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener å ha en effektiv - og «latterlig billig» - løsning.

- LIGGER ÅPEN: - Det som er viktig er å få sikret kysten vår, som nå ligger nærmest åpen for enhver som ikke ønsker oss vel. Foto: Terje Pedersen / NTB

- LIGGER ÅPEN: - Det som er viktig er å få sikret kysten vår, som nå ligger nærmest åpen for enhver som ikke ønsker oss vel. Foto: Terje Pedersen / NTB

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TRONDHEIM (Dagbladet): Forrige uke etterlyste oberst Jens Christian Junge - sjef for Trøndelag Heimevernsdistrikt 12 - ressurser til kriseberedskap langs kysten i et intervju med Dagbladet.

Heimeverntoppen var imidlertid tydelig på at han ikke mener at Sjøheimevernet bør gjenopprettes.

Sjøheimevernet ble avviklet i 2017, som følge av et stortingsvedtak Høyre, Frp og Ap sikret flertall for.

- Et Sjøheimevern - en heimevernsstyrke ved sjøen, kall det hva pokker du vil - en slik kapasitet har vi ikke i dag.

Det sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Dagbladet.

- Det viktige er å få gjenopprettet den funksjonen Sjøheimevernet hadde, som vi nå helt mangler. Den funksjonen ser jeg at Junge også ønsker seg.

Dagsavisen har tidligere omtalt saken.

- Enkelt regnestykke

Norge har verdens nest lengste kyststripa.

- Det som er viktig er å få sikret kysten vår, som nå ligger nærmest åpen for enhver som ikke ønsker oss vel. Til havs har vi Sjøforsvaret, og til lands har vi hæren og Heimevernet. Problemet er kysten, sier han.

Da Sjøheimevernet ble lagt ned i 2017, besto det av rundt 2000 soldater, og disponerte rundt 200 større fartøy og 130 egne hurtigbåter.

Alt til den nette sum av en driftskostnad på rundt 80 millioner i året - «latterlig billig», mener Moxnes.

I dag vil en årlig driftskostnad trolig ligge rundt 100 millioner i året, samt en noe større oppstartskostnad, ifølge Rødt-lederen.

Det er et enkelt regnestykke, mener han.

- Det er mye forsvarsevne for lite penger. Sjøheimevernet kostet nesten ingenting. Det er fordelen med heimevern: Det er ganske billig. Det er folk som har sivile jobber til vanlig, men som har stor forsvarsvilje, og stor lokalkunnskap. De folka og fartøyene kan fortsatt gripes, mange av dem.

Olje- og gassanlegg

Objektsikring var en prioritert oppgave for Sjøheimevernet. Deriblant «sjøsiden av Norges viktigste olje- og gassanlegg på land», framholder Moxnes - og ramser opp:

- Mongstad, Kårstø, Kollsnes, Nyhamna.

Sikring av slike objekter forutsetter «mange små hurtige båter, bemannet av folk med lokalkunnskap», mener Moxnes.

- Det var det Sjøheimevernet hadde, og den kapasiteten er det i dag ingen andre grener som ivaretar - heller ikke Heimevernet på land.

Lokalkunnskapen i Sjøheimevernet utgjorde en kapasitet som «ingen motstander kan matche», mener Rødt-lederen.

- De som var i Sjøheimevernet var i stor grad sjøfolk som var lommekjent langs kysten. De fleste båtene var sivile fartøy, som sto klare på kort varsel.

- Nå eller aldri

Moxnes viser til Sjøheimevernets tidligere leder, den pensjonerte kommandørkapteinen Svein Jarle Jacobsen.

I et intervju med NRK tidligere denne måneden sa han at det finnes «relativt frisk sjøheimevernkompetanse blant folk som ble dimittert eller gikk inn i landheimevernet» rundt om i Norge.

- Det er nå eller aldri hvis vi skal hanke disse inn, for å bygge opp Sjøheimevernet hurtig. Om noen år er den kompetanse forvitret, og da tar det flere år å få den i gang igjen, sa Jacobsen.

Moxnes deler Jacobsens bekymring.

- Det er et poeng at de kan sjømannskap, de som skal vokte sjøsiden av olje- og gassinfrastrukturen og skjærgården vår. At det er ikke bare er landkrabber, sier han, og legger tørt til:

- Det er ikke først og fremst på Mjøsa at vi er redd for at russerne skal komme med ubåtene sine.

- Forutsetning brutt

Fravær av en slik kapasitet «har gjort det enklere for dem som ikke vil oss vel», framholder Moxnes.

Kapasiteten var i sin tid «ment å bli erstattet av blant annet droner», kunne man i 2017 lese i en statusrapport fra Forsvarsdepartementet, ifølge NRK.

I samme rapport kunne man imidlertid lese at planene om teknologisk erstatning av Sjøheimevernet ikke ville bli realisert, skrev statskanalen.

- Det ble aldri noe av. Forutsetningen for nedleggelsen er brutt, hevder Moxnes.

Sp var imot

Rødt er ikke alene om å ha tatt til orde for å gjenopprette Sjøheimevernet. Nåværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum gikk hardt ut mot avgjørelsen i 2017.

- Det regjeringen har gjort er veldig uklokt. Derfor må vi bygge Sjøheimevernet opp igjen. Det kommer til å være et hovedkrav fra oss å bygge opp beredskap, ikke bygge ned, slik vi ser her, sa han den gangen til NRK.

I Sp's prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2021 til 2025 heter det at partiet vil «at det skal etableres egne maritime avdelinger (sjøheimevernavdelinger) i HV-distriktene langs kysten som får oppdrag tilsvarende det Sjøheimevernet tidligere hadde».

- Jeg håper at både Ap og Sp, i lys av den nye sikkerhetssituasjon, ser behovet for en slik kapasitet innen Heimevernet. Jeg tror ikke at Sp mener at det er mindre viktig i 2022 enn i 2017 å kunne vokte sjøsida av olje- og gassanleggene våre, og ha kontroll på kysten og skjærgården, sier Moxnes.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer