Tord Lien om strømkrisa:

- En perfekt storm

- Vi koster inn penger, sier NHO Trøndelag-direktør Tord Lien om norsk krafthandel i Europa. Han har klokkertro på at markedskreftene vil lose Norge mot lysere energitider - så lenge politisk uvilje ikke kommer i veien.

FRITT MARKED: - Å utvikle kraftsystemet basert på markedsmessige premisser er bra for alle - både staten og konsumenten, sier regiondirektør Tord Lien. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
FRITT MARKED: - Å utvikle kraftsystemet basert på markedsmessige premisser er bra for alle - både staten og konsumenten, sier regiondirektør Tord Lien. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TRONDHEIM (Dagbladet): - Det må gå an å si at det er ganske lønnsomt for Norge å være solidariske, sier regiondirektør Tord Lien i NHO Trøndelag til Dagbladet.

Lien var olje- og energiminister for Frp da Olje- og energidepartementet i 2014 ga Statnett konsesjon til å bygge de to siste av i alt 17 norske strømkabler til utlandet - til henholdsvis England og Tyskland.

I dag er det kun med NHO-hatten på at han uttaler seg om strømkrisa, understreker han.

- Vi skal være solidariske med Ukraina uansett. Det er vi alle tjent med, og det har vi også en moralsk forpliktelse til. Men å være en troverdig energipartner for Europa - moralsk forpliktelse eller ei - er noe vi har tjent godt på, sier han.

- Her sammenfaller rett og slett moralen og profitten?

- Ja, det vil jeg nesten si. Vi koster jo inn penger. Det tenker jeg at det må gå an å si. Energihandel i Europa, også i et normalår, er vanvittig lønnsomt for Norge, og en helt sentral del av norsk økonomi. Vi selger gass med et energinivå i størrelsesorden 120 000 vindmøller. Så mange vindmøller har vi ikke plass til.

Omstridte kabler

Men tilbake til kraftkablene. Den seinere tida har de fått en sentral rolle i debatten rundt strømkrisa.

I mars slo Statnett fast at prisvirkningen av de to nye strømkablene kun står for rundt 10 prosent av «de uvanlig høye strømprisene».

Strømprisene i Sør-Norge, ifølge statsforetaket, «ville vært rekordhøye også uten disse kablene».

Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight hevder imidlertid i Dagens Næringsliv at krigen i Ukraina, kombinert med de lave vannmagasinene, gjør at de to kablene nå får mer å si for prisene.

Med utgangspunkt i blant annet trondheimsbaserte Sintefs modell for det nordiske kraftmarkedet, anslår han at prisene i Sør-Norge ville vært 25 prosent lavere uten de nye kablene.

DYRT: Strømanalytiker Tor Reier Lilleholt tror vinterprisene på strøm kan bli ekstreme i Sør-Norge. Reporter: Magnus Paus/Dagbladet TV Vis mer

- Bidratt til utjevning

Statnett presiserer overfor DN at deres anslag gjaldt fjorårets prisøkning, mens Lilleholts tall peker framover. De har ingen oppdatert analyse, og vil verken bekrefte eller avkrefte Volue Insights tall.

- Hovedkonklusjonen er at vi hadde rekordpriser også uten de to nye kablene. Det er nok fremdeles tilfelle, og situasjonen rundt den europeiske gassforsyningen er bare blitt mer usikker, skriver kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett til DN.

Lien stiller seg bak dette.

- Det er ikke sånn at det ikke ville ha vært betydelig høyere strømpriser i store deler av Norge, helt uavhengig av de kablene, sier han.

Samtidig skal det godt gjøres å si at de ikke bidrar, medgir han.

- Vi har i økende grad drevet krafthandelen med Europa på rene markedsvilkår i 30 år. Det går ikke an å late som om at de nye kablene ikke har bidratt til en utjevning med det europeiske prisnivået. Men vi var sterkt knyttet til det europeiske markedet før disse kablene, og det er ikke riktig at det ikke ville vært et betydelig overslag uten.

- Absurd

Dagens situasjon skjerper økningen ytterligere.

- Problemet nå er selvfølgelig helt ekstraordinært, med en så enorm knapphet på strøm på begge sider av kablene. Man kan mene at man kunne ha forutsett det. Jeg mener at det var vanskelig å forutse.

Strømkrisa, framholder han, er resultatet av en rekke sammenfallende faktorer. Krigen i Ukraina er bare en av dem.

- Tyskerne har valgt å stenge sine atomkraftverk. Frankrike har til dels vedlikeholdsproblemer med sine.

I tillegg kommer tørken som herjer i store deler av Europa.

- Det absurde er jo at tørken både gjør at det produseres mindre vannkraft i Sør-Tyskland, Sveits og Østerrike, og at det er mye mer komplisert å flytte kull inn til kullkraftverkene. Det skjer i stor grad på lektere som i dag ikke kommer seg fram, fordi det er tomt for vann i elva.

FULL GASS: Norsk gass er viktigere for Europa enn noensinne, mener Tord Lien. Her fra da han åpnet Goliat-feltet i Barentshavet som olje- og energiminister. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB
FULL GASS: Norsk gass er viktigere for Europa enn noensinne, mener Tord Lien. Her fra da han åpnet Goliat-feltet i Barentshavet som olje- og energiminister. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB Vis mer

- Perfekt storm

Liens konklusjons er klar:

- Summen av alt skaper den perfekte storm i Nordvest-Europa. Når du da i tillegg har lite vann i magasinene i sør, så får du et sterkt overslag mellom prisene i Sør-Norge og i Nord-Europa.

Den seinere tida har blant andre Trond Giske markert seg som en sterk forkjemper for regulering av utenlandshandelen med strøm.

- Regjeringen bør innrømme at det var veldig feil å gjøre strøm til en ren markedsvare. Vi må ha en regulering av handelen med utlandet, sa Giske til NRK i august.

Lien har imidlertid klokkertro på markedets usynlige hånd - og evne til å regulere seg selv.

- Å utvikle kraftsystemet basert på markedsmessige premisser er bra for alle - både staten og konsumenten. Det gjør at du får en sammenheng mellom bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske investeringer.

Europa etter Norge

Her har Norge vært et foregangsland, framholder han.

- Vi var det første landet i Europa som deregulerte kraftmarkedet. Vi kobla nett og salg av strøm fra hverandre, etablerte et marked og har brukt det til å utvikle infrastrukturen i Norge, i økende grad i Norden, og nå etter hvert også i Europa, med det samme regelverket, sier han.

Seinere kom Europa hakk i hæl, ifølge Lien.

- De lot markedet være drivende for beslutninger om utvikling av både produksjon og nett. Det er et fritt marked som har løftet fram de nødvendige investeringene. Det kan ikke være noen tvil om at det har tjent oss alle godt. Derfor er det fornuftig å opprettholde de prinsippene i tida framover.

STRØMKRISE: Statsminister Jonas Gahr Støre møtte pressen etter møtet med LO og NHO om strømkrisa. Foto: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

- Ekstremt tungtvint

I den grad det likevel skorter på investeringer i kraftproduksjon i Norge, skyldes det politisk uvilje, mener Lien.

Problemet, ifølge regiondirektøren, er at mangel på konsesjoner fører til at forbruksveksten ikke kan møtes av produksjonsvekst.

- Man har sluttet å bygge ut kraftproduksjon i Norge. Den muligheten har vi i realiteten ikke i det hele tatt i dag. Jobben nå blir å sørge for en økning på tilbudssida, og det krever konsesjoner for produksjon.

Markedet beveger seg rett og slett raskere enn det nåværende konsesjonssystemet er i stand til, mener han.

- Utviklingen av strømnettet går for sakte, fordi konsesjonssystemet er ekstremt tungvint. Da får du en ubalanse i markedet, selvfølgelig. Får vi raskere nettutvikling og tilgang på konsesjoner til å bygge ut ny produksjon, så vil markedet fungere bedre.

Optimist

Selv om øyeblikksbildet kan virke mørkt, ser Lien lyst på framtida:

- Alt ligger til rette for at vi kan ha lavere kraftpriser enn konkurrentene våre i Europa. Vi har en ordning for kompensasjon for klimakostnad på strømmen som bare få andre land i Europa har. Vi har et overskudd av kraftproduksjon. Det kan vi beholde, hvis vi fortsetter å utvikle systemet.

Da må Norge få mer ut av vannkraftverkene, og bygge mer vindkraft, ifølge Lien. Først på land, så på havet.

- Når energisituasjonen i Europa normaliserer seg igjen, har vi alle muligheter for å igjen ha et kraftsystem som er blant de mest effektive i verden, og til å opprettholde konkurransefortrinnet vi historisk sett har hatt i Norge. Drevet fram av markedsmessige beslutninger, med en lavere kraftpris enn de aller fleste land i Europa vil være i nærheten av.

- Gull verdt

At Norge sees på som en stabil og troverdig energipartner, er «gull verdt», ifølge Lien.

- Olje får du tak i. Når Russland plutselig ikke får flytte olje i Europa, flytter de det med båter og rør til Asia. Det tar noen uker, og så er eksporten på nivå.

Det er noe annet med den rørbundne gassen, ifølge Lien.

- Det er etablert infrastruktur. Norge er sett på som en stabil gasspartner, og det er selvfølgelig mye tydeligere nå enn det har vært tidligere, fordi russerne bruker gass som et politisk brekkjern for å skape uro i Europa.

Derfor er gassen viktigere enn noen gang for Europa, ifølge Lien.

- Det er gull verdt for AS Norge, for krafteksportører, for kraftprodusenter og for statskassa.

Lien gjør et regnestykke: Skulle det norske kraftsystemet operert uten utenlandshandel, ville det forutsatt 30 til 40 prosent mer vannkraftkapasitet, ifølge regiondirektøren. Å sikre forsyning til alle nordmenn, fortsetter han, ville forutsatt en 30 prosent utbygging av strømnettet - eller mer.

- Dette måtte man betalt for hvert år. Den samla samfunnsøkonomien i det er selvfølgelig grusomt dårlig, og strømkundene ville sittet igjen med regninga. Dette har det vært bred politisk enighet om i alle år, heldigvis.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer