Ambulansetjenesten

- En fryktkultur

Vikarer skvises ut, gravide diskrimineres og ansatte tør ikke si hva de mener. Dette er blant punktene i kritikken mot ledelsen ved Ambulansetjenesten Helse Nord-Trøndelag.

BYTTET JOBB: Ambulansearbeider Birger Aftret har jobbet i ambulansetjenesten i 32 år, men etter at det ble innført krav til fysisk test i Ambulansetjenesten Helse Nord-Trøndelag i fjor, ble ikke vikarkontrakten der fornyet. Nå jobber han i ambulansetjenesten for St. Olavs Hospital. Foto: Ole Martin Wold / Dagbladet
BYTTET JOBB: Ambulansearbeider Birger Aftret har jobbet i ambulansetjenesten i 32 år, men etter at det ble innført krav til fysisk test i Ambulansetjenesten Helse Nord-Trøndelag i fjor, ble ikke vikarkontrakten der fornyet. Nå jobber han i ambulansetjenesten for St. Olavs Hospital. Foto: Ole Martin Wold / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det er fryktkultur i ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag. Vikarer, kvinner og gravide diskrimineres og skvises ut. Folk er redde.

De krasse uttalelsene kommer fra en mann som har vært fast ansatt i Ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag (HNT) i mer enn et tiår. Han jobber der fortsatt, og av frykt for å miste jobben, ønsker han ikke stå fram med navn i Dagbladet.

I desember i fjor gikk det ut en e-post til alle vikarer i ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag (HNT), med beskjed om at de måtte gjennomføre en fysisk test innen 14 dager. Dagbladet har sett e-posten.

43 vikarer fikk e-posten med innkalling til fysisk test.

Strengt løpegrav

Kravene i testen er blant annet å løpe 3000 meter på 16 minutter, altså en snittfart på fem minutter og 20 sekunder per kilometer. Det er fort.

Andre krav i testen er 20 knebøy med en sekk tilsvarende 10 kg på ryggen, «planken» i 60 sekunder og 20 situps med hendene bak hodet.

Jon-Ola Wattø, avdelingssjef for Fellesfunksjonen, Ambulansetjenesten i Midt-Norge, skriver i en e-post til Dagbladet at de fysiske kravene skal sikre at ambulansepersonell er rustet til å yte forsvarlig helsehjelp i enhver situasjon, også når de må bistå utenfor allfarvei.

SLUTTET: Jonny Ånonli (31) jobbet som vikar i ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag i ni år, men måtte slutte sa han ikke klarte den fysiske testen. Han har nemlig byttet hofte..Foto: Ole Martin Wold
SLUTTET: Jonny Ånonli (31) jobbet som vikar i ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag i ni år, men måtte slutte sa han ikke klarte den fysiske testen. Han har nemlig byttet hofte..Foto: Ole Martin Wold Vis mer

Jonny Ånonli (31) var en av vikarene som mottok e-posten med 14 dagers frist på krav til fysisk test. Han har jobbet som ambulansearbeider i HNT siden 2013.

- Etter at jeg byttet hofte, har jeg ikke sjans til å gjennomføre joggingen på 16 minutter. Men det er ikke noen individuelle tilpasninger, sier han til Dagbladet.

Ånonli har i flere sammenhenger frontet kritikken av ledelsen med det han mener framstår som urimelige krav og manglende individuelle tilpasninger.

I tillegg til vikarstillingen i ambulansetjenesten, hadde han en 40 prosent stilling som ressurskoordinator på AMK. Da han ikke fikk fornyet vikarkontrakten etter manglende fysisk test, sa han opp jobben i protest i sommer.

- Det er ikke greit, man kan ikke holde på sånn i en offentlig etat, mener Ånonli.

Nå jobber han med å drive bakeri og treningssenter hjemme i Snåsa.

- Jeg vil ikke tilbake til HNT før de innfører en personalpolitikk som hører hjemme i 2022, med respekt og likeverd for menn og damer, og hvor fryktkulturen er tatt bort, så takhøyde for konstruktiv kommunikasjon gjenopprettes, sier Ånonli.

- Alle måtte

Birger Aftret (60) har jobbet i ambulansetjenesten i 32 år.

- I testen ble det ikke tatt personlig hensyn. Gravide, de med et handikap, de med legeattest eller andre som beviselig hadde gode grunner til ikke å gjennomføre testen, fikk ikke slippe, sier han til Dagbladet.

Fra 2001 til 2014 var han fast ansatt som ambulansearbeider i HNT. Etter at han begynte i samme stilling ved St. Olavs Hospital, beholdt han vikarstillingen ved HNT. Men da han ikke gjennomførte den fysiske testen i fjor, ble ikke vikarkontrakten fornyet.

- Ledelsen viste lite evne til forståelse, lite evne til dialog, sier Aftret, som er utdannet anestesisykepleier. Han fortsetter:

NEDVERDIGENDE: Kravet i den fysiske testen er det samme uansett kjønn. Mangel på personlige hensyn synes Birger Aftret var for nedverdigende. Foto: Ole Martin Wold
NEDVERDIGENDE: Kravet i den fysiske testen er det samme uansett kjønn. Mangel på personlige hensyn synes Birger Aftret var for nedverdigende. Foto: Ole Martin Wold Vis mer

- Jeg synes det var for nedverdigende. Jeg gjør samme jobb i dag ved St. Olavs. Jeg har ikke noe imot at det stilles fysiske krav, men det er måten det gjøres på.

Svarer

Øystein Sende, klinikkleder, Klinikk for prehospitale tjenester, Helse Nord-Trøndelag HF, skriver i en e-post til Dagbladet at en internt nedsatt arbeidsgruppe med ledere, foretakstillitsvalgt i Delta, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og verneombud skal utarbeide nødvendig tiltak som vil sikre forbedringer, slik at vikarene blir ivaretatt på en best mulig måte framover.

- Det er beklagelig dersom noen av vikarene har opplevd kommunikasjonen med sin leder som mindre god eller utilstrekkelig. Vikarene er en stor del av framtida i ambulansetjenesten, skriver Sende.

Kjent tidligere

Namdalsavisa har skrevet flere artikler om konfliktene i ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag.

Dagbladet er blitt fortalt at det er flere varslingssaker ved prehospital klinikk, Helse Nord-Trøndelag. Så langt har Dagbladet fått bekreftet og sett dokumentasjon på to varslingssaker fra i år.

Allerede i desember 2018 varslet to tillitsvalgte og hovedverneombud i Helse Nord-Trøndelag om mistillit mellom ansatte og ledelse i prehospital klinikk.

«Det hersker en fryktkultur blant ansatte ved klinikken, grunnet frykt for represalier fra ledelsen», uttalte de, ifølge Trønder-Avisa.

- Jeg kjenner meg ikke igjen på noen som helst måte, svarte klinikkleder Øystein Sende til avisa for snart fire år siden.

Dette svarer han nå, når Dagbladet spør om han er kjent med at det skal herske en fryktkultur:

- Ingen av lederne i ambulansetjenesten er kjent med påstanden om en fryktkultur hos vikarene i tjenesten, før den kom til uttrykk i medieoppslaget i Namdalsavisa, skriver Øystein Sende i e-posten til Dagbladet.

- Klinikkleder var heller ikke kjent med saken før medieoppslaget. Lederne i ambulansetjenesten har tatt oppslaget svært alvorlig, legger Sende til. Klinikklederen er blitt forelagt alle anklagene i denne saken.

Våren 2021 kom noen klager fra noen av medarbeiderne vedrørende driften ved én av de 13 ambulansestasjonene i Helse Nord-Trøndelag, forteller han.

- Det ble umiddelbart tatt tak i den saken med bruk av ekstern kompetanse, sier Sende.

RESPEKT FOR ANSATTE: Jonny Ånonli vil ikke tilbake til ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag før fryktkulturen er borte. Foto: Ole Martin Wold
RESPEKT FOR ANSATTE: Jonny Ånonli vil ikke tilbake til ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag før fryktkulturen er borte. Foto: Ole Martin Wold Vis mer

- Må ta hensyn

De fysiske testene ble innført med «Kompetanseplan for Ambulansetjenesten Midt-Norge og Helgelandssykehuset. 2021-2025». Dagbladet har fått innsyn i planen.

Her står det at «Nærmeste leder har ansvar for å tilby fysisk test for de ansatte en gang per år. Dette skal tilbys som en frivillig ordning uten konsekvenser for den enkelte».

Dagbladet har snakket med flere vikarer som ikke har fått fornyet kontrakten etter manglende fysisk test.

Framover skal alle nyansatte gjennom en slik test. De som allerede er fast ansatt, slipper, da regelendringen ikke kan gis tilbakevirkende kraft.

- Det er en diskriminering av vikarer, sier den anonyme mannen med lang erfaring i ambulansetjenesten. Selv måtte han ikke ta testen, siden han er fast ansatt.

- Får ikke stille spørsmål

Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Hege Trana sier til Dagbladet at vikarer i ambulansetjenesten Nord-Trøndelag ikke tør å ta opp ting med ledelsen.

EKSKLUDERES: Vikarer blir ifølge hovedtillitsvalgt Hege Trana ikke inkludert i personalmøter.
EKSKLUDERES: Vikarer blir ifølge hovedtillitsvalgt Hege Trana ikke inkludert i personalmøter. Vis mer

- Det får konsekvenser for karriere og for fast ansettelse. Ledelsen vil ikke ha det de kaller «bråkmakere» på laget, sier Trana.

Klinikkleder Øystein Sende sier til Dagbladet at vikarer som går i tidsbestemte vikariater i turnus på en eller flere stasjoner, skal være inkludert i oppsatte personalmøter.

- Vikarer skal også motta viktig informasjon som sendes ut via en nyhetsapp til alle ansatte, lærlinger og vikarer med tilgang på egen mobiltelefon, svarer han.

- Lederne i ambulansetjenesten har tatt sterkt avstand fra alle typer av holdninger som ikke bidrar til åpenhet og trygghet til å si sin mening eller trygt kunne ta opp alle typer saker og spørsmål, sier Øystein Sende.

Avviser

Klinikkleder Sende svarer at det årlig gjennomføres en omfattende undersøkelse internt i ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag HF. Her har medarbeidere anonymt mulighet til å gi sin tilbakemelding på mange tema, inklusivt sin leder.

KJENNER SEG IKKE IGJEN: Klinikkleder Øystein Sende ved prehospital klinikk, Helse Nord-Trøndelag, sier det ikke framkommer noe om fryktkultur eller ledelsesproblem i deres årlige undersøkelser. Foto: Privat
KJENNER SEG IKKE IGJEN: Klinikkleder Øystein Sende ved prehospital klinikk, Helse Nord-Trøndelag, sier det ikke framkommer noe om fryktkultur eller ledelsesproblem i deres årlige undersøkelser. Foto: Privat Vis mer

- Undersøkelsene gir ingen støtte til en påstand om at det er et ledelsesproblem i ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag HF, sier Sende.

ET MINSTEKRAV: De fysiske testene skal sikre at ambulansearbeidere er i stand til å utøve livreddende helsehjelp, mener Jon-Ola Wattø, som er avdelingssjef for Fellesfunksjonen, Ambulansetjenesten i Midt-Norge. Foto: Helse Midt-Norge
ET MINSTEKRAV: De fysiske testene skal sikre at ambulansearbeidere er i stand til å utøve livreddende helsehjelp, mener Jon-Ola Wattø, som er avdelingssjef for Fellesfunksjonen, Ambulansetjenesten i Midt-Norge. Foto: Helse Midt-Norge Vis mer

- Et minstekrav

Jon-Ola Wattø, som er avdelingssjef for Fellesfunksjonen, Ambulansetjenesten i Midt-Norge er framlagt alle anklager i denne saken.

Han skriver i en e-post til Dagbladet at ambulansetjenesten i Midt-Norge har en felles kompetanseplan.

- Kompetanseplan regulerer minimumskrav for kompetanse og ferdigheter. Dokumentet er utarbeidet i fellesskap mellom linjeledelse, fagutviklere og hovedtillitsvalgte fra Delta, Fagforbundet og NSF, skriver Wattø i en e-post til Dagbladet.

På spørsmål om hvorfor det ikke gjøres individuelle tilpasninger, eller tas hensyns til legeattest eller handikap, svarer Wattø at ambulansepersonellet tidvis utsettes for tøffe fysisk belastninger under krevende forhold.

- Kravene sikrer at vedkommende har en fysisk yteevne som i mange tilfeller vil kunne være en forutsetning for å kunne utøve livreddende førstehjelp, skriver Wattø i e-posten.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer