Fryktkultur i ambulansetjenesten:

Ansatte «skvises ut»

Vikarer «luftes», ansatte tør ikke si hva de mener og personalmøter blir tatt opp på bånd. Dette er blant funnene ved Ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag som framkommer i en fersk rapport.

BYTTET JOBB: Ambulansearbeider Birger Aftret har jobbet i ambulansetjenesten i 32 år, men etter at det ble innført krav til fysisk test i Ambulansetjenesten Helse Nord-Trøndelag i fjor, ble ikke vikarkontrakten der fornyet. Nå jobber han i ambulansetjenesten for St. Olavs Hospital. Foto: Ole Martin Wold / Dagbladet
BYTTET JOBB: Ambulansearbeider Birger Aftret har jobbet i ambulansetjenesten i 32 år, men etter at det ble innført krav til fysisk test i Ambulansetjenesten Helse Nord-Trøndelag i fjor, ble ikke vikarkontrakten der fornyet. Nå jobber han i ambulansetjenesten for St. Olavs Hospital. Foto: Ole Martin Wold / Dagbladet Vis mer
Publisert

TRONDHEIM/OSLO (Dagbladet): I en uavhengig rapport bestilt av ledelsen i Helse Nord-Trøndelag (HNT) får de ansatte og vikarer rett i sine varsler: Det er en fryktkultur i ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag.

«Det er sannsynliggjort at det eksisterer en utbredt og reell fryktkultur blant flere av vikarene i ambulansetjenesten.»

Det slår advokatfirmaet Grette AS fast i rapporten.

Dagbladet har fått innsyn i rapporten, som bygger på undersøkelser av to varsler rettet mot ledelsen i ambulansetjenesten i Klinikk for prehospitale tjenester i HNT.

Der har advokatfirmaet blant annet funnet det sannsynliggjort at en ansatt i ambulansetjenesten har blitt trakassert av klinikkleder i en personalsamtale, og at klinikklederen har tatt flere ulovlige lydopptak.

Dagbladet har gjentatte ganger forsøkt klinikkleder Øystein Sende til denne saken. Han har ikke besvart våre henvendelser i denne saken, men har skrevet dette i en e-post til Trønder-Avisa, som også har omtalt saken:

- Som klinikkledelse med ansvar for at det blir tilbudt gode og forsvarlige tjenester, et trygt og godt arbeidsmiljø for alle, er vi ydmyke for at vi ikke har fanget opp alle de problemstillinger eller utfordringer som beskrives av PwC og Grette. Det er allerede igangsatt arbeid med å gjøre forbedringer på de områdene som er beskrevet.

Fysiske krav

I fjor høst skrev Dagbladet om det mange ansatte i ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag beskriver som en fryktkultur.

- Det er fryktkultur i ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag. Vikarer, kvinner og gravide diskrimineres og skvises ut. Folk er redde.

De krasse uttalelsene kom fra en mann som har vært fast ansatt i Ambulansetjenesten i HNT i mer enn et tiår, som uttalte seg til Dagbladet i oktober. Han jobber der fortsatt, og av frykt for å miste jobben, ønsket han ikke stå fram med navn i Dagbladet.

Klinikkleder Øystein Sende har tidligere uttalt dette til Dagbladet:

- Ingen av lederne i ambulansetjenesten er kjent med påstanden om en fryktkultur hos vikarene i tjenesten, før den kom til uttrykk i medieoppslaget i Namdalsavisa.

Dagbladet har også omtalt hvordan en gravid kvinne ble pålagt å gjennomføre fysisk test, som blant annet innebærer å løpe 3000 meter på 16 minutter, for å få fornyet sin vikarkontrakt. Kvinnen mistet retten på foreldrepenger da hun ikke gjennomførte testen og følgelig mistet arbeidskontrakten.

I rapporten slås det fast at «kravet om årlig fysisk test for gravide vikarer/vikarer i permisjon er i strid med diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven».

Prehospital klinikk har satt ned en arbeidsgruppe for å «håndtere disse utfordringene», står det i rapporten.

Flere varsler

Advokatfirmaet Grette har undersøkt to varsler - ett fra en arbeidstaker sendt via tillitsvalgt og ett varsel knyttet til en sak i Namdalsavisa i september i fjor, der et «titalls» vikarer «anførte kritikkverdige forhold i ambulansetjenesten».

Helse Nord-Trøndelag (HNT) er nå i en prosess hvor de ser på hvilke tiltak som skal gjøres.

- Vi har mottatt et omfattende materiale og vi er i prosess med tanke på å følge opp rapportene, konklusjonene og anbefalingene. I tillegg er det viktig for oss som arbeidsgiver å ivareta de involverte på en forsvarlig og trygg måte, sier administrerende direktør i HNT Annamaria Forsmark i en pressemelding.

Ser på tiltak

I rapporten får de ansatte som har varslet om arbeidsmiljøet medhold i at det er en fryktkultur i ambulansetjenesten i HNT.

- Jeg leser rapporten som positiv for de ansatte. Det er klart det er godt for de ansatte å bli trodd, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Helse Nord-Trøndelag, Hege Trana, til Dagbladet.

Hvor positiv rapporten egentlig er, avhenger av hvilke tiltak som blir satt inn nå, mener Trana.

- Det avhenger av hvordan veien videre blir. Det vet vi ingenting om. Vi har ikke fått se anbefalingene som advokatbyrået har gitt til direktøren, sier hun.

HNT-direktør Forsmark sier de er i gang med å forbedre de påpekte kritikkverdige forhold i dialog med vikarer, faste ansatte, ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten.

- Når forventer dere å ha tiltak klare?

- Vi jobber allerede med forbedringspunkter, slik at forskjellige typer tiltak kommer fortløpende i hele organisasjonen, svarer Forsmark.

Fryktkultur

20 av de 22 fast ansatte og vikarer som advokatfirmaet Grette har snakket med, hevder at det eksisterer en fryktkultur blant vikarene og blant de fast ansatte i ambulansetjenesten.

De har oppsummert fryktkulturen som at «ansatte ikke tør å ytre egne meninger eller ta opp forhold med ledelsen, fordi de er redde for konsekvenser/sanksjoner når de ytrer seg», heter det i rapporten.

Grette mener det er sannsynliggjort at det eksisterer en utbredt og reell fryktkultur blant flere av vikarene i tjenesten.

VARSLET: Jonny Ånonli (31) jobbet som vikar i ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag i ni år, men måtte slutte da han ikke klarte den fysiske testen. Han har nemlig byttet hofte. Foto: Ole Martin Wold / Dagbladet
VARSLET: Jonny Ånonli (31) jobbet som vikar i ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag i ni år, men måtte slutte da han ikke klarte den fysiske testen. Han har nemlig byttet hofte. Foto: Ole Martin Wold / Dagbladet Vis mer

De har vurdert at den medfører at vikarene ikke har et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder ikke et psykososialt arbeidsmiljø i tråd med arbeidsmiljøloven».

«Lufting»

Det anføres i varslene at det forekommer «lufting» av vikarer i tjenesten - for å hindre at de får krav på fast ansettelse etter en treårsperiode.

Det er sannsynliggjort at lufting av vikarene forekommer bevisst og systematisk, mente Grette.

En slik praksis er etter deres vurdering en «ulovlig omgåelse av treårsregelen», og anser dette som «kritikkverdige forhold».

Rapporten konkluderer med at «den generelle håndteringen og oppfølgingen av vikarene i ambulansetjenesten er kritikkverdig».

Lydopptak

Klinikkleder Øystein Sende tok ifølge rapporten lydopptak av deler av et personalmøte. Han hadde ikke varslet møtedeltakerne om opptaket.

Selv forklarte han at han tok opptaket for å skrive referat, samt ivareta egen rettssikkerhet, da han ifølge rapporten hevder han blir rettsløs med slike påstander som i denne varslingssaken.

«Så lenge han selv er en del av samtalen, kan han rettmessig ta opptak», forklarte han ifølge rapporten.

Men advokatfirmaet vurderer det som kritikkverdig at klinikklederen tar opptak av samtaler og møter med ansatte. Det er ikke forenlig med personopplysningsloven, skriver advokatfirmaet.

«Klinikkleder, som representant for arbeidsgiver, setter med det sin arbeidsgiver HNT i brudd med personvernlovgivningen.» Dette er etter Grettes vurdering å anse som «kritikkverdige forhold» etter arbeidsmiljøloven.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer